Vi skulle til Kendari i Indonesia!
Først av alt må jo sies at vi følte oss beæret av å få invitasjon. Som de eneste fra Singapore, og skulle vise seg, de eneste "hvite".
Vi reiste kl. 12.00 fredag 6. mars. Fly til Jakarta ca. 1,5 time. Så måtte vi på shuttel rundt byen, for å komme til innenlandsflyene. Det var dårlig med skilting, kan du si… Siste etappen var på 3 timer, og vi var på plass kl. 19.30 om kvelden. Horison Hotel.
Ja, da er Frode klar. Stått opp og kledd seg selv, og jeg har selvsagt pakket koffertene.
og her halter jeg bak han og drar på kofferter.. Ja, ja er du hjelper på heltid så får jeg stå løpet ut!!
Første etappe til Jakarta, ca. 1,5 time fra Changi..
Når vi kom til hotellet ble vi vel mottatt og fikk et fint rom i samme etasje som brudeparet. Så var det ut på middag sammen med noen av gjestene. Brudeparet hadde invitert ca. 200, men trodde at vi nok kunne komme opp i 300. Så det var ikke så viktig om du var invitert. Rany og Pater hadde helgen før mottatt velsigelse i kirke, dette i Jakarta. Da var der ca 200 stk til denne sermonien og.
Stor parade utenfor hotellet vårt om morgenen, men ingen klarte å fortelle oss hva dette gikk ut på. Det er dårlig med engelsk kunnskaper kan man si.
men flotte var damene...
Så etter frokost var det ut på tur for å se oss rundt. Ja, det er spesielt. Utrolig mye søppel og alt mulig som ligger strødd utenfor butikkene og boligene.
og i butikkene så bugnet det over med merkeklær for en 100 lapp. Dior og Chanel, ikke alltid rett stavet, men hva gjør det.
boder over alt, alle selger noe...
og hvorfor ikke bare kjøre helt inn i kiosken...
og gikk du bensintom akkurat her, så var hjelpen der. På literflasker!
Her er en av restaurantene, og menyen blafrende i vinden
Så en liten pause i parken, og her serveres det all mulig mat..
og så fikk vi på kjøpet en dessert med en slags banan. Fargerikt og godt!
Så var det en liten busstur, se rattet, ikke akkurat så stort.
Bilene hadde ikke dører. Tror vi nok kunne være en 10 stk totalt.
men selvsagt TV,
og å klart en kjempe høytaler.
og dette er bussene!
Vi fikk beskjed fra vertskapet at vi ville nok oppleve å få mye oppmerksomhet når vi var på runde rundt i byen. Og det gikk ikke lang tid før vi oppdaget at dette stemte.
Folk stoppet opp på gaten, noen tok kontakt og spurte hvor vi kom fra. Noen lo og pekte, og noen klarte ikke å trekke øynene fra oss. Vi var alene hvite i Kendari, og tydeligvis så var det ikke et vanlig syn. Når vi gikk inn i butikkene og prøvde å snakke eller spør om noe, begynte de fleste å holde seg for munnen å startet å le.
Vi fant ut at vi måtte komme oss litt rundt, så hotellet bestilte en drosje til oss( kunne ikke et ord engelsk), men vi fortalte til hotellet av vi ville se en strand. Jeg tok med meg bikinien i tilfelle.
Hmm, landet med flest muslimer… Ja, ja det skulle tatt seg ut å kle av seg her. Til og med barna hadde klær på seg når de badet. Men kjekt å se uansett.
Så var det tid for lunch. Vi fikk sjåføren til å stoppe med en restaurant som for det meste bestod av hytter på påler i sjøen. Plassen var godt besøkt, og det er alltid et godt kvalitetsstempel.
Vi valgte ut hva fisk vi ville ha stekt
så var det å finne plass da
og vente til maten kom
og selvsagt er sjåføren med på lunch
Dette var utrolig godt! Fisken var nydelig, liknet litt på makrell!!
og her er restauranten!!!
Så var det bryllup!!
Utenfor hotellet så var det pyntet til bryllup, og mange av gjestene bodde på hotellet. Det var et kristent bryllup, og jeg tok sjansen på at kjolen var ok. Brud og søsken startet pyntingen kl. 13.00 og bryllupet startet kl. 19.00, så her kittes det skikkelig.
og typisk Frode, vi var litt sene pga. en minibank som ikke fungerte. Så da vi kom ventet 300 stk på oss, pinlig? ja, for vi skulle jo sitte fremst sammen med broren og hans familie.
Lokalene var flott pyntet, men det er plastikk blomster, og det er vi ikke helt vant med.
Så her er Pater og Rany, preget av alvoret. Nei, tror heller Pater er lei av å sitte på utstilling.
Pater har ikke foreldre, og her er onkelen og tanten
Mor og bror til Rany..
Gratulasjoner! Alle 300 stk skulle opp å gratulere, samtidig hadde de en stor boks som det ble puttet penger på..det var gaven, vi såg ingen andre gaver ihvertfall.
Denne lille damen var 7 mnd. og satt ved siden av meg ved bordet. Men hver gang hun så på meg begynte hun å hyle. Hun var redd, og helt sikkert for det lyse håret.
Salen var satt opp som kinosal. Og det var buffet på begge sider og gjestene kunne forsyne seg av masse god mat. Men vi fikk jo æren av å sitte med den nærmeste familie på VIP bordene, som det var kun 2 av. Vi fikk mat på bordet, og de eneste som ble skjenket vin.
Denne karen hadde nok ADHD og kanskje noen bokstaver til, men du for en sjarmør. Pater er onkelen.
Bror og svigerinne til Pater
Det ble tatt utrolig mye bilder!
I mål!!!
Her ser vi godt resultatet av sminke og diverse remedier...
nesten ikke til å kjenne igjen!
Frode og meg ble fotografert om og om igjen. Familiene kom med barna, satte de i fanget mitt, og stilte seg bak selv og knipset i vei. Det ble nesten for mye av det gode, og vi fikk kjenne på å være i sentrum sammen med brudeparet.
Bryllupet var tidlig slutt, og disse karene spilte flott musikk på hotellet.
Vi reiste kl 8 på søndagen, og var i Singapore kl. 17.00, så det var en lang reise. Men en utrolig flott opplevelse, og minne for livet.
Tirsdags kveld kom Rany og Pater til oss, og vi koste oss med god mat, og mimret om flott feireing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar