Vi tok båten tidlig om morgenen den 27. januar ( Frodes dag, han var i Norge) og det er ikke mer enn 50 min. så er vi i Indonesia. Og ganske annerledes enn Singapore , og kan sammenlignes med Malaysia. Landet er ikke spesielt fattig, men forvaltningen av ressursene er ikke gode nok. Det er stor forskjell på rik og fattig.
Barnehjemmet har 40 barn i alderen 5 til 18 år. Alle får gå på skole, om du da ikke lider av sykdommer som gjør det vanskelig å følge undervisningen. Men før besøket, handlet vi inn forskjellige matvarer, toalett artikler osv. som vi visste kom til nytte.
Her er den lokale butikken hvor vi handlet. Barnehjemmet ble jo glad for alt vi hadde kjøpt, og ikke minst kjøpmannen i denne butikken.
Vi hadde vel 6 korger fra egg og ris, til tannkosterog såper osv. Vi betalte ca. 2000 norske kroner for dette. Ikke akkurat som på butikken hjemme. Her er Aslaug(fra Jørpeland) i prat med Snefrid Rezer.
I 2012 (bildet under) hadde jeg som sagt også vært på samme barnehjemmet. Og fikk spesielt god kontakt med Rica. Den gangen var hun nok 8 år (hvit T-skjorte).
Så da vi nærmet oss denne gangen var jeg spent på om hun fortsatt var der. Og jammen; like smilende og blid, og kom å hilste på med en gang. Jeg tror hun kjente meg igjen. Det som var kjekt denne gangen var at hun kunne litt engelsk, og vi kunne snakke sammen.
Her synger alle for oss, og dette er flott. Den minste gutten som dere ser er den minste på 5 år. Mange av barna ble foreldreløse etter sumanien, og noen har foreldre som er i livet, men som ikke har økonomi til å klare å få barna på skole.
Vi hadde med mye til barna, og gjorde aktiviteter sammen.
En hel pose med neglelakk til jentene, gjorde susen. Og så var det ansiktsmaling, som slo godt an.
Rica kom og hvisket meg i øret om jeg ville høre henne synge. Jo, det var klart! Så da bar det i vei til hennes (og manges andre rom) for å synge for meg alene. Jeg tok opp dette på video, og det var stas når hun hørte seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar